Fjøsangervegen 57 - 5054 Bergen
41 69 43 26
post@cyriax.no

Frozen shoulder

Frozen shoulder, kapsulitt, artritt Skulder og behandling med fysioterapi

Hva er frozen shoulder?

Frozen shoulder er en lidelse som rammer skulderleddet og kapselen til leddet. Hovedsakelig skiller vi mellom en diagnose med bakgrunn fra en skade(da kalt traumatisk kapsulitt) eller komme uten kjent årsak (idiopatisk kapsulitt). Normalt går plagene over i løpet av 1-2 år, men utviklingen av lidelsen kan stoppes eller hemmes ved tidlig behandling hos fysioterapeut.

Hvordan oppstår frozen shoulder?

Frozen shoulder kan oppstå uten kjent årsak. Mange forklarer at de våknet en morgen med smerter i skulder for noen måneder siden, og smertene har ikke gått over. Behandling hos lege med medikamenter eller fysioterapi har normalt sett ikke gitt noen effektive resultater. Denne formen for frozen shoulder kalles idiopatisk kapsulitt grunnet sin ukjente årsak. Denne varianten går over etter 4 faser a 6 måneder = 2 år. Noen pasienter utvikler også frozen shoulder etter en skade. Det kan da dreie seg om et kraftig fall på skulder, men noen utvikler lidelsen også etter mindre traumer som å skli på isen og få et kast på armen. Denne varianten går over etter 3 faser a 4 måneder = 1 år.

Hvor gjør det vondt ved frozen shoulder ?

Pasienter med forzen shoulder kan fortelle om uttalte nattsmerter og vanskeligheter med å sove natten igjennom. De har ofte vondt i skulder både når de sover på smertefull side, men ikke sjeldent også når de sover på motsatt side og får strekk på skulderleddet. Mange opplever smertelette ved å bygge opp med puter rundt skulder. De kan også fortelle at vanlig bruk av armen går nokså greit, men visse bevegelser trigger en intens smerte i skulder som tidvis kan oppleves som lammende i noen sekunder. Spesielt når bevegelsen skjer uventet og mot ytterstilling. Bruk av armen i på og avkledning kan være vanskelig samt vasking av hår eller å ta på bilbelte. I tillegg kan stivheten i skulder skape problemer for personlig hygiene da bevegeligheten etterhvert blir svært redusert. Smertene sitter som oftest i skulder, men det er vanskelig å sette fingeren på et spesielt smertepunkt. Smerten kan også oppleves som den går noe ned i overarmen eller til og med ned i underarm. Huggsmerter ved noen bevegelser er vanlig.

Hvordan stilles diagnosen?

Diagnosen stilles basert på en vurdering av pasientens symptomer. Som nevnt tidligere så kan noen fortelle om et fall eller en skade på skulder hvor smertene ikke gikk over på normert tid. Andre kan fortelle om smerter som kom over natten og ikke har gått over på tross av tilpasset aktivitet eller behandling hos lege eller fysioteraeput. Ved undersøkelse finner man nedsatt og smertefull passiv bevegelighet i et såkalt kapsulært mønster. Det vil si at utadrotasjon i skulder er mest nedsatt, så følger nedsatt abduksjon og innadrotasjon. Det er sjelden tvil om diagnosen ved klinisk undersøkelse. Hvilke behandlingsalternativer finnes? Selv om lidelsen normalt sett går over av seg selv, så innebærer en periode på 1-2 år med nedsatt funksjon og tidvis mye smerter et betydelig problem for pasienten. Hvis man har en jobb hvor krav til bevegelighet og styrke i armen ikke er uttalt, så kan dette gå greit, mens andre yrkesgrupper med manuelt arbeid vil kunne stå foran mange måneder med sykemelding som resultat av en ubehandlet frozen shoulder. I tillegg gir nattsmertene så store problemer for pasientene at de blir umulig å gå på jobb. En kjent og effektiv behandlingsmetode som brukes av de fleste eksperter på denne lidelsen i Norge er injeksjon med hormonet kortison. Kortison er en fellesbetegnelse på en gruppe hormoner som etterlikner kroppens eget immundempende hormon kalt kortisol. Siden frozen shoulder er en lidelse som blir betraktet som en autoimmun sykdom med fellestrekk til f eks leddgikt, så er det viktig at behandlingen startes tidlig slik at sykdommen stoppes i fødselen. Erfarne undersøkere vil raskt kjenne igjen og kunne diagnsotisere lidelsen, og henvise til relevant behandling.

Hva med medisiner, kirurgi eller fysioterapi

I Norge er holdningen til de fleste ortopeder at frozen shoulder er en lidelse som har et normalt forløp hvor så godt som alle blir bra av uten behandling, dog at det kan ta lang tid. Det er derfor svært få som blir operert for denne lidelsen i Norge. I enkelte andre europeiske land opererer de flere med denne lidelsen. Man kan se en tendens til at man i noen land opplever at pasienter med lidelser som normalt sett vil bli bra av seg selv, blir operert i et forsøk på å spare noe tid på varigheten av lidelsen. Fysioterapi kan være et fornuftig tiltak for en rekke av følgetilstandene som mange pasienter opplever ved frozen shoulder, men aktiv eller passiv behandling av selve leddkapselen er kontraindisert. Det vil si at f eks tøyning av leddkapsel ved idiopatisk frozen shoulder ikke bør utføres og i verste fall kan det bidra til å strekke forløpet til sykdommen ut i tid. Ved traumatisk Frozen Shoulder kan man prøve tøying 3x i uken a 20 minutter hos fysioterapeut i tillegg til hjemmetøying med god effekt. Bruk av medisiner vil ikke løse problemet og fungerer kun som smertestillende i alle fasene av lidelsen. De betennelsesdempende medisinene vi har idag virker systemisk og er ikke kraftige nok til å stoppe utviklingen av frozen shoulder.

Kan man få denne lidelsen i andre ledd?

Grunnet til at lidelsen kalles adhesiv kapsulitt er at sykdommen rammer leddkapsel og leddhinne og det dannes adheranser og arrvev som hemmer normal funksjon. Siden det er en autoimmun sykdom så kan man forklare hendelsen med at kroppen på et vis angriper eget vev. Samkjøringen til immunforsvaret fungerer ikke slik det skal, og kroppen klarer selv ikke stoppe opp en prosess som angriper leddet. Lidelsen skjer som oftest i skulderleddet, men innenfor ortopedisk medisin har vi også en diagnsoe som kalles "frozen shoulder of the hip and the knee". Dette er rett og slett en forklaring på at lidelsen også kan ramme hofteleddet eller kneleddet og potensielt andre ledd i kroppen. Men skulder er betydelig hyppigere angrepet uten at vi idag kjenner årsaken til dette. Behandling og diagnostikken på de andre leddene er som i skulder, men siden lidelsen er sjelden så er det ofte at disse pasientene går igjennom flere runder med utredning før man lander på en slik diagnose. Behandling med kortison kan også for disse pasientene være løsningen.